med gufs og hyl jeg visner marken 
ett uggent gys skiller ved og barken 
ser tilbake på frost og tåke 
natt som dag i evig våke 
gold kulde river 
mot lys jeg driver 

men alle glør dør der 
der hvor jeg hviler min bør 
alltid alene 
der finnes ingen som kan vandre med meg 

evig vinter er hva jeg er 
du er tedd når jeg er nær 

sjelen søker evig varme 
allt den får en ensom harme 
markens grøde for all tid øde 
der jeg setter mitt spor 
min sorg et større enn ord