Det gaar en vei over fjellet
 Inn i de dype skogers savn
 Garder her led [bad word] skjebne
 Ved likbaal sørget mang en ravn

 Pesten trod den Norske mark
 Fra havn over land til annen havn
 Med tunge subbende skritt den seg
 Inn i de dype skogers favn
 Dauden i sort gjorde sjelen frossen,
 Gjorde huden veik under en norrøn himmel

 Det gaar en vei over fjellet
 Inn i de dype skogers favn
 Langsom vandring fører meg
 Inn i det dunkle skogsriket

 For aa finde en gard, eldet og forlatt
 Fra en ensom, sort og endeløs natt...