Bunnløst svelg, Ginnungagap
endeløst mørke før Tiders Morgen
Kulderikets elleve elver frosne
frosttåke brer seg vidt utover
Gufset fra Nivlhel I Nord
fyller det mektige gap
Slikkende tunger av ild fra Sør
kokende, boblende eiter

Alt liv har sitt opphav I en kilde av
JOTUNBLOD
Ditt sinns eget onde indrer
JOTUNBLOD

Strømmer fra Hvergelmes Kilde
forenes med kvalmende eiterdråper
Den Første, alle slekters Far
skapt av de To Elementer
Med seg selv han alvet
Våre stolte fedre
Vår Urkrafts dype røtter
med energi fra freets fire elver

En kniv gjennom mørket
Et skingrende skrik
Et blekt ansikt fråder
Han vandrer stolt over Ymer’s knokler

Alt liv har sitt opphav I en kilde av
JOTUNBLOD
Ditt sinns eget onde indrer
JOTUNBLOD

Om en søker all Midgards viten
Om den kloke Volve svinger sin stav
En unngår ei sitt opphav
Urkraftens kaos, JOTUNBLOD