Svunne tider pajotuns vei
Der over hoye klipper og fjell

Har merket den med stov og aske
Fra dengang alders hirder
Vandret pa disse kanter

Her gandviks bergtroll trampet frem
I ondt og strrt et tussefolge
Hvor ferdafolk fant stor en visdom
Om landets skogsliv 

og morke sider...
Her pa stien som bukter seg uendelig frem
Mellom berg hvor de vanskelig fremdeles
Kan oynes i horisonten

Sa storslatt det ma ha vart
Og speide ut over alt dette
Og a vandre sa alene og fri

En hostkveld i en kald og lett take
Slik som mange for meg har opplevd
Og som mange for meg ha verdsatt

Men minner blir glemt av tidens gang
Og lite er her som det engang var
Her som ellers har blader visnet

Men falt ned pa en forfallen jord
Hvor drommer og liv har dodd ut

Men kanskje bak en stien
Eller bak en gammel busk
Sitter fortsatt.....hmm
Og venter?

Forgotten times on Jotuns path 
There over high cliffs and mountains 
Had marked it with dust and ashes 
From when Alders' herds 
wandered these grounds. 

Here Gandviks Cave trolls stamped forth 
In an evil and large goblin-herd
Here rangers found a big wisdom 

About the land's forest-life and dark sides...

Here on the path who creeps eternally forth 
Between banks where they difficult still 
Can be seen in the horizon 

So great it must have been 
To look out over all this 
And to wander so alone and free 

An autumn evening in cold and light mist 
Like many before me have experienced 
And many before me have appreciated
 
But memories are forgotten as time passes by 
And little is here that once were 
Here like elsewhere leaves have withered 
And fallen down on a collapsed earth 
Where dreams and lives have passed away 

But maybe between a rock 
Or behind an old buch 
Sits still... And waiting?