Over Bieknede Blåner Till Dommedag

Langt om lenge det stormens blest
Slår tidevannets sprekninger
Slår hav på en skatt
Har snart alle skogstjern frosset
Og snøen dekker en fjelltopp

Stripels kriger traust han var
Som satte sitt mot i gammel tid
Vandrer hen til dodoy skar etter sin bane
Storgildt strid

Bleser bleknede blåners land
Overforlatt og dunkel jord
Og bra for fedre som har seiret
Norskehavets skumrings fjord

Reisen gjennom dimmen er grå
For meg er den et skall av forfars liv

Blesne blekne blåner fjell
Inn i en gråvendt natt
Jeg reiser over bleknede blåners fjell
Og her i mørket er jeg forlatt

Snart har snø tynget hver en grend
Snart har kong vinter beseiret jord
Her hvor en gang de gamle falt i marken
For å legge den øde øy
Og gjøre den ren

Over bleknede blåners fjell
Jeg drar i dens dunkle mørkmanns ord
Over land hvor fedres kamp har seiret
Hvor vikingsverd satte tydelig spor

[English translation:]

[Over Fading Blue-Horizon Until Judgement Day]

Long in length the storm's blast wind
Strikes tidewaters' ??
Strikes ocean over a treasure
Has quickly all forest-ponds frozen
And the snow covers a mountaintop
Soldier strong he was
Who sat unafraid in old days
Wanders to death-island chasm after his pure honourable conflict
Faded blue-horizon's land
Deserted and black earth
And good for forefathers who [bad word] 
The Norwegian ocean's dusk's fjord
The trip through dusk is grey
For me is it a shell of forefathers' lives
Fade blue mountains on the horizon
Into a turned-grey night
Travel over fading blue-horizon's mountains
And here in darkness I am deserted
Quickly has snow oppressed every bough
Quickly has king winter conquered earth
Here where once the old fell in the field in battle
In order to lay the island to waste
And make it clean
Over fading blue-horizon's mountain
T avel in its dark dark-man's word
Over land where forefathers' battle has conquered
Where Viking-sword sat plainly in sight