Omkranset av blomster
 som paa en himmelsk eng
 sa dvele ved det
 er som kjaerlighet for meg.
 alle de aarene
 fyllte du mitt hjerte,
 med en aande av vaar.

 Men gjennom taarer
 ser ikke oeynene
 i tomhet synker vi
 som skyggefulle blomster
 pa solloese klipper

 Jeg graater evig ved din grav
 maatte det herde mitt hjerte,
 og sende min klagesang
 til de himmelske riker

 Et ensomt sorgfullt skrik
 - av bunnloes tragedie

 Visnende kjaere, inn til hvile gaa
 deg i evigheten vil jeg faa
 en stoerre glede enn din lyst
 var aa ligge ved ditt bryst

 Vis meg ditt hjertes innerste begjaer
 - dine aar vil aldri ende

 Lik en brennende gloed
 ville du aldri aldri skukke
 aa lide alles doed
 skulle du utelukke
 mitt lengtende hjerte er evig forlatt

 Og imens livet svinner
 fylles sjelen med evige minner.
 Og griner tomt og oede
 Som hos de andre doede.